sollesvik

visste du at?

  • Publisert: 27.03.2017, 12:29
  • Kategori: Sprsml og svar
  • Jeg har egentlig aldri vrt noe srlig fan av snt her, men m gjre noe for faktisk vre litt aktiv p bloggen, so here we go! Tenkte jeg skulle lage en liten 'visste du at' om meg selv. 

     

    ♥ Jeg er hekta p Hotel Csar, noe som er veldig godt synlig p snapchat. Dessverre (om man kan si det) har jo Mads ogs blitt hekta s jeg kan ikke se p det i uka nr han er vekk lenger og det er litt kjipt. Er ingenting annet spennende se p. 

    ♥ Jeg spiser vanvittig lite. I lpet av en dag (nr jeg er hjemme alene) fr jeg kanskje i meg et mltid om dagen. I helgene spiser jeg mer regelmessig. 

    ♥ Det skal sinnsykt lite til for gjre meg glad. En tur p stranden, en sjokolade, at oppvasken er satt i maskinen eller at jeg slipper lage mat. 

    ♥ Jeg overtenker veldig mye. Ja, den forklarer seg vell selv. 



    ♥ Jeg er ekstremt glad i dyr men jeg er livredd for fugler, nr de er ute i det fri vell og merke. Papegyer, undulater og slike fugler er fasinerende. Mker, krker og duer er bare irriterende og i veien. 

    ♥ Jeg er LIVREDD edderkopper, og da mener jeg livredd. Jeg begynner grine. 

    Var det noe her du ble overraska over lese? 

  • Publisert: 27.03.2017, 12:29
  • Kategori: Sprsml og svar
  • 0 kommentarer
  • jobbskingsprossessen

  • Publisert: 27.03.2017, 11:27
  • Kategori: Blogg
  • Jeg sitter jo her som jobbsker innen for yrkessjfrbransjen. Det er mange ledige jobber men s skal man jo finne noe som er i nrheten av hjemme. Nr jeg mener nrheten av hjemme snakker jeg om strekningen fra Evje til Oslo og helt til andre siden av landet, nemlig Stavanger. Jeg m faktisk pendle s langt for ha mulighet til finne jobb. Jeg kunne jo godt sagt det samme oppover, men da m jeg over fjelloverganger og surre og vase for komme meg til jobb. Da er det igjen usikkerhetsmomentet med vinteren - blir det kolonne? Det er derfor jeg har valgt strekningen Oslo - Stavanger. Det er mindre sjangs for at det er stengte veier p vinteren og da strre sjangs for at jeg faktisk kommer meg til jobb p vinteren. 

    Dessverre er det veldig mange som mener og pstr at man m flytte for f jobb. Realiteten er at nei, man trenger ikke det. Jeg klarer fint pendle den strekningen jeg har satt opp og jeg kan til og med strekke meg enda lenger men jeg nsker virkelig ikke flytte for jobbe. Jeg strekker meg langt men et sted gr faktisk grensen. 


    hvem vil vell flytte fra dette? ikke jeg ihvertfall. 

    Jobbskeprosessen gr forsvidt greit, jeg sender ut mail, ringer og sjekker finn, nav og facebook stort sett hele dagen. Dagene mine gr alts til lesing, jobbsking og husarbeid nr jeg ikke er p kurs. N som vi er i modul 6 av kurset har jeg kun en dag i uka p kurs. Den ene dagen i uka gr til kjring og teori n i tiden fremover. Jeg kjenner det skal bli vanvittig godt bli ferdig med alt s jeg kan ut kjre - alene. Samtidig skal det bli veldig skummelt. Mads spurte meg faktisk igr om ikke jeg gruet meg til jobbe, for jeg sier det hele tiden at jeg gruer meg til prva for ysk-en, jeg gruer meg til optimal kjring imorgen, jeg gruer meg til to og tretimers-turen vi skal ha neste uke og uken etter men aldri har jeg nevnt at jeg gruer meg til begynne jobbe. Det tror jeg har mye gjre med at jeg har vrt med spass mye p jobb og styrt og ordnet at det eneste som har manglet er jo egentlig kjringen. Tror jeg skal klare fikse dette helt greit. 

  • Publisert: 27.03.2017, 11:27
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • samson

  • Publisert: 24.03.2017, 00:42
  • Kategori: Fotografi

  • samson
     

  • Publisert: 24.03.2017, 00:42
  • Kategori: Fotografi
  • 2 kommentarer
  • blogg trumfer svn?

  • Publisert: 24.03.2017, 00:39
  • Kategori: Blogg


  • Alts, jeg kan jo ikke begynne fikse p kodene i designet her p bloggen for jeg blir aldri enig med meg selv s jeg blir sittende lenger enn jeg egentlig burde. Sist jeg sjekket klokken (som var snn ca 5 minutter siden) var den 23.47. N, i skrivende stund er den 00.33. Hvor ble tiden av? Jeg veit ikke. 

    Men ja, driver n fikser litt p designet. Skal se om det kanskje blir ny header og snn p meg imorgen. Hvis jeg fr orden p pcen min s jeg fr starta opp photoshop blir det helt klart ny header imorgen! 


     

  • Publisert: 24.03.2017, 00:39
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • har jeg en blogg?

  • Publisert: 22.03.2017, 18:52
  • Kategori: Blogg
  • Jeg tror jeg glemmer det at jeg har blogg. Jeg glemmer det hele tiden. N skal det sies at jeg har vrt ekstremt opptatt med vre aktiv med ving p teorien slik at jeg skal best yrkessjfrdirektiv-prven i April. Jeg gruer meg veldig til den, men tror det kommer til g veldig bra. Jeg vil komme sterkere tilbake snart, og faktisk vre snn nogelunde aktiv p bloggen. Det fles litt godt kunne blogge nr det passer meg og ikke ha det som en jobb hvor jeg faktisk m vre aktiv og holde p her. 

    De siste ukene har det skjedd mye, vi har rukket komme oss helt til Modul 6 p kurset. Vi hadde siste dag med modul 5 idag. N gr vi alts inn i den avsluttende fasen av hele kurset, noe jeg egentlig har litt blandede flelser om. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg synes det er gy eller litt merkelig ikke mte gjengen p kursdagene. Vi er en ganske kul gjeng som ler og surrer oss gjennom hele dagen. 


    vi har planlagt tur som skal kjres i modul 6, jeg gleder meg litt. 

    Kan jo ogs nevne at jeg endelig har ftt tak i kamera, s n blir det skikkelige bilder fremover og ikke mobilbilder! 

  • Publisert: 22.03.2017, 18:52
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • lange dager, korte kvelder

  • Publisert: 07.03.2017, 19:07
  • Kategori: Blogg
  • Det er herlig g p kurs. Vi har den mest fantastiske kurslederen og de andre 'medelevene' er like herlige. Vi ler, har det moro og kommer oss gjennom dagen uten strre problemer. Allikevel gleder jeg meg til bli ferdig med kurset. Jeg m jo st opp fr fuglene rekker drite for komme meg til kurset til tiden men det gr bra! Dgnrytmen min er faktisk eksisterende og fungerende, jeg legger meg til normal tid og vkner faktisk av meg selv 5-10 minutter fr alarmen rekker ringe. Det er herlig! Det er s godt vite at jeg kan komme meg opp nr alarmen ringer - og gjerne fr uten at det er noe problem. For en del r siden og frem til i hst har jeg ikke klart komme meg opp uten at noen har ringt meg, jeg har vrt ndt til ha p snn ca hundre alarmer for klare komme meg opp til tiden men uansett forsov jeg meg. Det har vrt en evig kamp. Men endelig har jeg klart snu p det. Det er mye takket vre min samboer som er oppe tidlig og vekker meg. Han vekker meg med frokost p sengen, klemmer og latter. Det er rett og slett en glede st opp - til forskjell fra fr. 

    Uansett kjenner jeg det er ganske tungt g p kurs. Ja, vi har det mye moro og lrer en hel masse som er viktig ha med oss men det blir litt mye informasjon til tider. Vi har jo tross alt bare 140 timer p oss til f en utdannelse. Jeg gr faktisk p skole, jeg tar en utdannelse. En utdannelse pleier jo ta ganske lang tid, men jeg har bare 140 timer p meg. Hodet er tungt og fles ut som suppe nr man er ferdig og er p vei hjem. Det kan jeg love deg. Jeg trodde aldri jeg skulle bli verken skoleflink eller skoleglad men det har jeg alts klart bli. 


    bilde fra arkivet

    Jeg gleder meg veldig til komme meg ut i jobb og vre like flink til st opp som jeg er idag. Det skal bli herlig. Leve p veien, bo i lastebilen i ukedagene og vre hjemme med samboer i helgene. Drmmer kan faktisk bli til virkelighet!

  • Publisert: 07.03.2017, 19:07
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • 04.03.2017 - Evjemoen

  • Publisert: 04.03.2017, 19:27
  • Kategori: Fotografi




  • Fikk tatt litt bilder idag. Det fltes s godt! 

  • Publisert: 04.03.2017, 19:27
  • Kategori: Fotografi
  • 0 kommentarer
  • hvordan blir egentlig fremtiden?

  • Publisert: 16.02.2017, 16:30
  • Kategori: Livet p veien
  • Jeg har de siste to ukene tenkt gjennom veldig mange ting. Tenkt litt p hvor jeg er i livet, hva jeg vil med livet og hvem jeg vil ha i livet mitt. Flere runder har jeg gtt med meg selv, mange tanker har jeg hatt i hodet mitt. Mange rare tanker, mange flere ste tanker og store tanker om hvordan fremtiden egentlig kommer til bli - for det vet man jo ikke. Alt jeg vet er hvilke mennesker jeg vil ha med meg inn i fremtiden. Og dere vet sabla godt hvem dere er, og hva dere betyr for meg

    Jeg vil jo leve et liv p veien og jeg vet godt hva det innebrer. Det innebrer lite kontakt med alle jeg har nrt og alle jeg virkelig er glad i men burde det virkelig vre snn? Vi har jo telefon s vi kan jo holde kontakten enda. Problemet blir nok det ikke vre fysisk nr noen man vil kunne holde rundt f en klem av, kunne sove ved siden av etter en lang dag p jobb og kunne vkne opp til og se i ynene. Det er jo ikke noe som er bedre enn det. Men har man valgt et liv p veien s m man dessverre ofre noe - selv om man kanskje ikke vil. 

    Jeg hper jo at ting kommer til bli snn at mine nrmeste kan vre med meg p tur i lastebilen nr de har fri fra jobb, skole eller hva enn det mtte vre s vi faktisk kan vre med hverandre - ikke bare over telefonen. Setter selvflgelig pris p meldinger og telefoner, men ingenting er som ekte latter - bare av et blikk. 'Det blir et ensomt liv' fr jeg stadig hre men jeg er ikke s sikker p at det stemmer. Det er mange kvelder/netter/dager alene men hvis man tenker seg om s er det jo egentlig snn hjemme ogs. Eneste forskjellen blir jo at jeg har mindre plass vre 'ensom' p. Jeg ser ikke p det som ensomhet, jeg ser p det som fritid - hjernen fr tid til nullstille seg uten innblanding fra andre. Jeg trives jo s godt p veien, f muligheten til se nye ting, oppleve nye veier og mte nye mennesker og personligheter. Det er en ufattelig givende jobb! 

    Jeg har troen p at fremtiden kommer til bli fantastisk bra. Jeg har en samboer som sttter valget av jobb, jeg har ftt frerkort og venter bare p at ysk-en skal bli ferdig n s jeg kan komme meg ut p veien gjre det jeg fler jeg er ment til gjre! 

  • Publisert: 16.02.2017, 16:30
  • Kategori: Livet p veien
  • 0 kommentarer
  • jeg kan ikke tro det!

  • Publisert: 03.02.2017, 12:41
  • Kategori: Blogg
  • S var det nok en gang min tur til bli forkjlet. Kan vell egentlig takke meg selv for kle meg for godt nr vret er greit, kle meg drlig nr vret er drlig og hele tiden variere mellom varme og kulde (m ha denne ryken vet du). Symptomene startet allerede p tirsdagen og med full ukeplan denne uken passet det utrolig drlig. 

    P tirsdagen stod jeg opp tidlig, veldig tidlig. Vknet klokken 04.45, klar for dagen jeg hadde i vente. Jeg skulle opp til kjreskolen koble litt til og fra fr oppkjringen senere i uken. Det hele startet fantastisk, hadde full kontroll p hva jeg drev med, rygget fint inntil, fikk rutine for alt p plass veldig fort og flte alt gikk kjempebra. 'Problemet' dukket opp nr de som hadde teorikurs kom bort for se p nr jeg skulle koble til og fra - tror dere jeg holdt p d av nervsitet? Jeg fikk s prestasjonsangst at jeg sleit med rygge til tralla, jeg som hadde klart det s bra timen fr de kom bort. Ingen problemer, kom rett p tralla og hadde rutinen p plass. Med en gang gjengen p 10-15 stykk kom bort s trodde jeg at jeg skulle besvime. Jeg har forsvidt ingen problemer med at de kom for se p, jeg ble bare litt satt ut siden jeg ikke visste om det. Det var veldig gy da. 

    Rutinen kom jeg kjapt inn i, mtte bare tenke p meg selv og drite i at det stod en hel haug med gule jakker rundt meg for se hva jeg drev med. Flte liksom litt at jeg var midtpunktet og det var bde gy og veldig skremmende. De skulle jo se og lre - s hvis jeg hadde gjort noe feil s hadde de lrt av mine feil (forhpentligvis var de voksne nok til se at de ikke skulle ta etter mine feil). Kjrelreren kom bort til meg fr de gikk inn igjen og sa at jeg hadde en fin rutine - jeg virket bestemt og visste hvordan jeg ville ha det. Det var gy hre! 


    frste bildet er fra tilkobling av semi p tirsdag, bilde to er fra langkjringen p fredag.

    Jeg avsluttet dagen og tok hele 3 busser for komme meg hjem. Det var nydelig komme hjem. Det ble maks avslapping resten av kvelden for lade opp til en lang onsdag. En veldig lang og nervepirrende onsdag. 

    Onsdagen kom, jeg kom meg opp (dven, den dgnrytmen min har virkelig tatt seg opp) og gjorde meg klar. Klumpen i magen vokste mer og mer for hvert minutt som gikk. Jeg prvde stable meg til bussen men kom p halvveis at jeg hadde glemt noen papirer jeg mtte ha hjemme s jeg mtte snu. Det resulterte i at jeg ikke rakk bussen og mtte bruke bilen til Mads. Jeg fikk kommet meg avgrde og jo mer jeg nrmet meg Arendal jo mer tenkte jeg at det jeg har begitt meg ut p er helt hull i hodet. Jeg kom meg helskinnet til kjreskolen, hentet nkkelen til Scania'n og fikk startet den opp, tatt daglig kontroll og ringt til Mads. Det kjedeligste med hele dagen var nok at Mads var p jobb og ikke kunne vre med meg p den mest sannsynlig strste dagen i hele mitt liv. Jeg mtte klare dette helt alene, jeg mtte klare et eventuelt nederlag helt alene - men han var tilgjengelig p telefonen hele dagen og det hjalp veldig. 

    Kjrelreren kom, jeg fikk lagt p med Mads og vi tok oss en liten kjretur s jeg skulle f roe nervene mine fr vi kjrte opp til Statens Vegvesen s jeg kunne ta frerprven p klasse C, lastebil. Vi parkerte p statens vegvesen ca 20 minutter fr prven s jeg fikk god tid til f enda mer nerver. Snakket selvflgelig med Mads mens jeg ventet s nervene roet seg litt - frem til jeg s to gule jakker komme ut av bygget foran meg. Jeg visste at han ene skulle bort til meg men nr jeg s begge to komme gende mot meg s tenkte jeg bare 'oooooh noooo'. De kom bort til meg, hndhilset og forklarte at han ene av de var p opplring for bli sensor og de hpet at det gikk greit at begge var med p frerprven. 

    Mer nervs ble jeg og det sa jeg ogs men det gikk veldig greit for meg at de var to. Jeg fikk litt informasjon om prven og fikk raskt etterp beskjed om g gjennom den daglige kontrollen. Supernervs hentet jeg hammer i sideskapet, gikk frem foran bilen og trykket p nkkel for sl p lyskontroll. Fortsatte runden rundt bilen og pnet drene bak. Containeren p bilen er veldig hyt over bakken s for sjekke last m man ha trapp opp - det ligger bak i containeren men den fikk jeg jo selvflgelig ikke tak i. Prvde f tak i den med hammeren ogs men det nyttet ikke. Sensoren var hyere enn meg og han hadde forklart at han skulle vre hjelpemannen min s jeg mtte sprre om han kunne prve f tak i stigen for meg. Han fikk tak i den jeg fikk fortsatt med den daglige kontrollen. Inn i containeren sjekke last og stropper, sl videre p tvillinghjulene fr jeg gikk frem og pnet panseret for se p kjlvevske og servooljelekkasje. Fikk et kontrollsprsml nr jeg hadde panseret pent og fikk svart kjapt p hva han lurte p. Deretter gikk turen inn bak rattet. Mer nervs enn noensinne satte jeg nkkelen i tenningen, vred den om og sjekket oljeniv. Fr jeg startet fikk jeg enda et par kontrollsprsml om skriveren i bilen. Det gikk helt greit - klundra litt men hadde rett p det jeg svarte p. 

    Og avgrde gikk turen. Dven nervs jeg var helt i starten, flte at alt kom til g rett i dass men jeg klarte meg. Det gikk veldig fint. Turen gikk lettere og lettere jo lenger vi kom. Vi parkerte p statens vegvesen igjen, jeg slo av bilen og snudde meg spent mot sensor. Han spurte hvordan jeg synes det gikk fr han strakk frem hnden og sa 'Gratulerer' til meg. Jeg hadde besttt. Lille meg sitter her med frerkortet p lastebil. Det kunne jo ikke bli bedre! Eller kunne det? 

    Jeg hentet ikke ut frerkortet s Scania'n ble stende p statens vegvesen. Jeg ble hentet av kjreskolen der oppe og kjrt til kjreskolen. Nr vi kom dit hentet jeg nkkelen til semi'en p kontoret og gikk ut for ta daglig kontroll p den fr kjretimen. Vi dro avgrde og vde litt p veier jeg var litt usikker p. Det var jo ikke lenge til oppkjring p CE s jeg var glad for at jeg fikk treningen. Kjretimen gikk veldig greit og vi kjrte tilbake til kjreskolen parkerte der. N var det bare vente. Mens jeg ventet reiste jeg fikset litt mat fr jeg dro opp til kjreskolen igjen. Ventet og ventet og ventet. Det var s utrolig kjedelig vente men heldigvis er de veldig koselige skravle med p kjreskolen s det gikk greit. Klokken nrmet seg 13.20 og jeg fikk nok en gang klumpen i magen tilbake. Semi'en hadde ikke blitt flyttet opp til statens vegvesen og det var ikke mange kjreskolelrere igjen p kjreskolen p den tiden. Jeg skulle egentlig g opp til statens vegvesen men snakket med kontoret og fikk en kjrelrer til vre med meg opp til statens vegvesen med semi'en s den skulle vre klar til oppkjring nummer to for dagen. 

    Vi kom opp til statens vegvesen og fikk koblet fra trallen fort som fy, kjrelreren hadde jo egentlig kjretime med en annen nr han ble med meg s han mtte forte seg tilbake. Han s p mens jeg koblet fra s alt ble riktig fr jeg rygget inn ved siden av trallen. Kjrelreren sa lykke til fr han reiste. Jeg visste at jeg skulle ha de samme sensorene s jeg var ikke like nervs men klump i magen hadde jeg. Klokken ble 13.50 og igjen kom de to gule jakkene ut. Kjapt etter de kom bort fikk jeg beskjed om koble til. Det gikk grisebra. Rutinen var p plass og jeg fikk alt unna p under 5 minutter - bde tilkobling og daglig kontroll. Det var s fantastisk deilig! Vi heiv oss i bilen og kjrte en kjapp runde. Det tok ikke lange tiden fr vi var tilbake igjen og jeg nok en gang fikk et 'Gratulerer'. Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle klare to oppkjringer p samme dagen! 


    Dette var s godt! Fikk kjre semi'en aleine til kjreskolen etterp, det var moro! Mtte ogs Mads senere p kvelden, det var s godt se han igjen <3 
     

    S n sitter jeg her med frerkort p klasse CE og venter p f startet p YSK fr jeg skal ut i jobb! Det blir s vanvittig herlig! Ting gr fremover og det er s godt! 

  • Publisert: 03.02.2017, 12:41
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • tiden flyr!

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Blogg
  • Tenkte bare jeg skulle stikke innom med en liten oppdatering til dere. Blir nok periodevis veldig stille her, men jeg setter stor pris p at det er noen av dere som er innom hver dag uansett! Har vrt veldig mye gjre i det siste med bde jobb, lappen og ja, hjemme egentlig. Jeg har ftt meg en ekstrajobb (eller to), jeg er med nr det trengs for kjre sppel i Setesdal og ellers jobber jeg p Esso Hornnes nr jeg har vakter der. Det er s godt vre i gang med jobb og rutiner. Fles veldig deilig vre opptatt med noe hele tiden ikke bare sitte hjemme glo. 

    Mer oppdatering kommer litt senere i uken! Skjer mye spennende denne uken. Dere m gjerne flge meg p instagram, oppdaterer der en del. 

  • Publisert: 30.01.2017, 15:38
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • beste dagen p evigheter

  • Publisert: 18.01.2017, 22:23
  • Kategori: Livet fr lappen
  • Klokken 06.45 vknet jeg, uthvilt for engangs skyld. Det har ikke akkurat vrt lett sove i lpet av denne uken, men jeg tvang meg selv til legge meg tidlig og det klarte jeg. Like etter kvart p ti igr kveld gikk jeg la meg. Tok ikke s lange tiden fr jeg sovnet heller og godt er det. Idag var jo faktisk en ganske nervepirrende dag. Supernervs for at jeg kom til slite med st opp passet jeg p sikre meg. Mamma skulle ringe meg klokka 07.00 og Mads skulle ringe meg 07.30. Jeg ble ganske satt ut nr jeg s at jeg vknet fr alarmen (tro meg, det skjer sjeldent!!!) og det tror jeg Mads ble ogs. Sendte den obligatoriske god morgen-melding til han og litt av svaret var 'jss, er du oppe n?'. Han hadde virkelig ikke trua virka det som :p 

    Jeg stod opp og fikk klint p litt sparkel p mine delagte yenbryn, litt mascara p de enda mer delagte yenvippene og fikk temmet hret - vell, nesten ihvertfall. Jeg slapp sette det opp i hestehale, men det var vell bare svidt. Fornyd med klesvalget var jeg ogs. Det s kaldt ut s jeg forberedte meg kledde meg godt, vell, godt nok. Frokost og litt Hotel Csar fikk jeg ogs tid til fr jeg mtte g til bussen. En god morgen med andre ord.  



    Jeg fikk stablet meg snn halvveis til bussen, klarte selvflgelig g p trynet er par ganger p isen som vanlig, og ble stende vente p bussen i ti minutter fr den kom og jeg kunne g ombord. Det var en hyggelig tur, skravlet med bussjfren omtrent hele veien. Han hjalp meg faktisk i Arendal ogs. Lille meg som ikke er s kjent her i omrdet enda mtte jo finne frem til veistasjonen (jeg kan veien dit, bare ikke g-veien dit) uten mtte g p hovedveien, noe som ble en stor utfordring i seg selv men jeg fant frem til slutt. Jeg kom meg n dit, fikk hentet bilen og vendte snuta mot veistasjonen. Var der tre timer fr kjretimen min begynte s endte opp med sitte skravle med de p truckfrerkurset og kjreskolelrerne fr det var min tur sette meg bak rattet. Frste kjretime med semi, kan du tro jeg var nervs? Det var jeg nemlig. 

    Siden det ble litt venting ble det jo en tissepause ogs. Tror du jeg ble satt ut nr jeg kom inn p doen og s at det var to toaletter rett ved siden av hverandre?  Jeg mtte le litt og selvflgelig mtte jeg sende snap! Uansett, kjretimen kom igang etter at meg og kjrelreren ble kjrt opp til trafikkstasjonen for hente semi'n. Bilen hadde blitt brukt i oppkjring fr kjretimen min s jeg mtte koble p fr jeg kunne kjre avgrde. Jeg begynte og gjorde det kjempebra, fikk plassert trekkvogna fint i forhold til trallen og klarte alt veldig bra. Gikk ut etter jeg hadde ftt trallen helt p og begynte koble p slanger, da gikk alt til helvete. Nr jeg skulle koble p den siste kabelen klarte jeg klemme fingeren min mellom kabelen og stpselet p trallen, det var jo kaldt s jeg kjente det ikke fr jeg skulle ta til meg hnden. Det ser ikke s ille ut men sret ble dypt og jeg bldde - lenge. Tommelen hovnet mer og mer opp og gjennom hele kjretimen satt jeg bldde, det var blod p hele rattet. Kom meg uansett helskinnet gjennom kjretimen og fikk beskjed om at jeg kunne bestille oppkjring, s her sitter jeg med det strste gliset i hele verden, superstolt er jeg. Etter en kjretime med semi kunne jeg bestille oppkjring, det er det beste som kunne skjedd! 

    Oppkjring bestilles imorgen, tommelen er mer hoven og bl n enn tidligere idag og jeg er supersliten men gud for en fin dag det har vrt! N er det bare sikkerhetskurs p vei igjen (eller langkjring som det ogs kalles) s er det bare hive seg rundt ta oppkjring fr ysk-kurset begynner i februar og jeg kan komme meg i jobb etter det. Gud som jeg gleder meg! 

    sophie

  • Publisert: 18.01.2017, 22:23
  • Kategori: Livet fr lappen
  • 2 kommentarer
  • og hvor skal jeg f plass?

  • Publisert: 18.01.2017, 12:00
  • Kategori: Livet p veien
  • Helt siden frste gang jeg var med p langtur har jeg irritert meg over hvor ufattelig liten plass det er satt av til lastebiler og vogntog for ta pauser og dgnhvile. P de f plassene vi har p strekningen mellom Lillesand og Oslo er det s liten plass at kanskje en 5-10 vogntog fr plass og det fylles opp fort som fy. De er s vanvittig sm. Det er jo ikke bare denne strekningen som er ille men det er denne strekningen jeg kjenner til, s det er denne strekningen jeg kan uttale meg om.

    Jeg synes det er helt p trynet at det ikke kan g an lage til litt strre plass til oss som faktisk holder Norge igang. Vi kjrer p dagen, sover om natta og omvendt og la oss innse det, med de kjre og hviletidsbestemmelsene som finnes s br det jo ogs vre mulig legge tilrette for at vi skal f plass faktisk hvile p uansett nr p dgnet vi tar hvilen. Er man ikke kjent og kanskje ikke kjenner til bedrifter eller plasser p sideveier man kan st, s blir man stende p rasteplassene langs veien - og det er ikke noe feil i det MEN hadde det vrt litt bedre med plasser langs veien st for ta hvilen s tror jeg det hadde blitt mye bedre. Da hadde det ikke blitt et helvete hver gang man ser at kjretiden begynner renne ut det er langt over tiden til neste rasteplass eller bensinstasjon med truckstop. Det er for jvlig at det skal vre snn. 


    bildet er lnt herifra; http://www.mtlogistikk.no/artikler/lastebilparkering-med-vakt/353689

    Jeg ville trodd at vi hadde kommet spass langt, med tanke p at vi er i 2017 at vi kunne tenkt litt lenger enn nesetippen og faktisk prvd tilrettelegge mer, ikke bare for at vi som er langtransportsjfrer eller distrubisjonsjfrer skal f det bra, men ogs slik at privatpersoner s skal f det greit p rasteplassene. Realiteten blir dessverre til at de som kjrer vogntog kommer til ta opp absolutt all plass til slutt. Det er ikke bare normenn som kjrer i Norge lenger, vi har ogs utenlandske vogntog som dundrer nedover E18 og trenger en plass st. Det ender opp med at han kommer til velge st p en rasteplass som egentlig kun er for personbil fordi det ikke finnes ledige plasser p truckstopene lenger. Snn er det bare, vi kan ikke bryte kjre og hviletidsbestemmelesene hver bidige dag bare fordi det ikke gr an lage bedre plass. Vi m ta det vi fr og ta det vi finner. 

    Det irriterer bilistene og det irriterer lastebilsjfrene. Tro meg, det irriterer. Jeg har ikke kjrt s mye selv men p den lille tiden jeg har vrt med og faktisk ftt kjre selv s har jeg irritert meg grnn over det faktum at det er s vanvittig drlig plass overalt. Vi m jo planlegge ruten vr, ned til minste detalj og da er hviletid og pauser en stor del av planleggingen. Det er umulig planlegge om en rasteplass eller bensinstasjon er full s vi m jo ha reserver for reserven for reserven. Ja, tenk, det m vi. Vi kan ikke bare si at 'Der er det ledig nr jeg kommer, enkelt og greit', for det er ikke s enkelt og greit. Langt derifra. 

    Legg tilrette for bedre og strre rasteplasser, s kanskje det slipper bli s vanvittig mye brudd p kjre og hviletiden, samtidig fr vi kanskje litt mer respekt av bilister og andre sjfrer? 

    sophie 

  • Publisert: 18.01.2017, 12:00
  • Kategori: Livet p veien
  • 1 kommentarer
  • ja, jeg er kvinne.

  • Publisert: 17.01.2017, 16:23
  • Kategori: Livet p veien
  • MEN, jeg er fremfor alt en yrkessjfr. En stolt yrkessjfr. Selv om jeg ikke har frerkortet gir jeg alt nr jeg er med p jobb, jeg gjr mitt beste og jeg viser stolthet nr jeg er med hjelper. 

    Det er et enormt press vi jenter har p oss nr vi sitter bak rattet. Det er helt utrolig hvordan man blir glodd ned nr man kommer kjrende med en bil p over 7500kg. Et vogntog p 18 meter i lengden, over 4 meter hyde og alt fra 20.000kg og opp til 50.000kg i vekt. Det er store krefter inne i bildet, store vekter og mye tenke p. Det er nok dessverre slik at mange mannfolk skulle nok helst ville at det enda var bare mannfolk som kjrer s store kjrety, det har jeg ftt hre nr jeg tramper ned stigtrinnet beina, med treskoene p beina, treffer bakken under meg. 

    'Skal liksom lille du komme her ta jobben min?', 'Det var ikke nok bestemme hjemme, skal du komme her bestemme ogs?, 'Kan ikke du g p kjkkenet lage mat heller, s skal jeg ta over kjringen for deg jeg'. Det er ting jeg har ftt hre p de korte mnedene jeg har vrt bak rattet p stor bil. Det er utrolig kjedelig hre og ikke minst srende hre. Det gjr vondt i hjertet mitt. Jeg kjrer ikke fordi jeg vil ta fra noen jobben demmes, jeg kjrer fordi jeg elsker kjre. Jeg elsker se stripene p veien foran meg vite at det som str bak seteryggen min gjr at Norge gr rundt. Jeg overser kommentarene s godt det gr, men det er jo ikke sikkert at alle andre jenter der ute, som kjrer stor bil, klarer det. Det er tft vre jente i dette yrket, men heldigvis blir det bedre! Heldigvis er ting i forandring og vi jenter blir tatt bedre imot for hver dag som gr, ser jeg ihvertfall.

    Det er noe helt for seg selv dundre nedover veien nr musikken dunkende fra hyttalerne, ingen bekymringer - hvis man ser bort ifra de hundre bekymringene man kan ha, der man sitter helt i sin egen lille verden mens man fort kaster blikket over gps-en for passe p at man er p riktig rute samtidig som man passer p alle de andre trafikantene. Det finnes nok ikke noen bedre flelse i denne verden. 

    Selv om det er mange av 'den eldre garden' av mannfolka som kanskje skulle nske at kvinnfolka holdt seg p kjkkenet m jeg samtidig gi en STOR applaus til alle, ja til og med de som slenger med leppa, for at dere lar oss jenter vise at vi kan og samtidig vise at dere kan vre ordentlige ogs. Dere viser at det gr an vre kollegaer og bare kollegaer. 

    Jeg setter pris p at det motsatte kjnn kommer bort slr av en prat og ser p meg som en likeverdig, samtidig ber jeg ikke om likestilling - jeg ber om at jeg fr lov til ha jobben jeg har uten slibrige kommentarer og ubehag nr jeg faktisk m vre i kontakt med det motsatte kjnn. Jeg setter stor pris p at stort sett alle mennene jeg mter i jobben spr om jeg vil ha hjelp (selv om jeg ofte takker pent nei og vil gjre det selv) og at dere er profesjonelle nok til forst at jeg ikke nsker ligge med dere, at jeg ikke nsker vre en av dine hundre andre osv. Det er ingenting som betyr mer enn det for meg i den jobbsituasjonen jeg er i. 



    Mange tror at vi bare sitter der kjrer men det er langt ifra virkeligheten. Vi m planlegge, lfte, laste, losse, ordne med papirer, passe p medtrafikanter, myke trafikanter, kjre og hviletid, lasten m sikres, har man flere leveringer m ruten planlegges ned til den minste detalj. Man m kanskje snu ruten, da m butikker ringes til s alle fr beskjed. Fret m vi tenke p, har vi med nok kjettinger? Veier vi for mye? Er det nok drivstoff p tanken? Det er s vanvittig mye. Det er ikke bare fryd og gammen vre yrkessjfr. Av og til kan det vre et sant helvete, men jeg ville ikke vrt foruten - selv om jeg er jente. 

    - sophie

  • Publisert: 17.01.2017, 16:23
  • Kategori: Livet p veien
  • 2 kommentarer
  • hvem er sophie?

  • Publisert: 17.01.2017, 00:54
  • Kategori: Blogg
  • Ja, du har alts klart rote deg s langt inn labyrinten av internettet at du fant den ste, lille, bortgjemte bloggen min? Vell, da fr jeg vell nske deg velkommen da! Velkommen skal du vre.

    Jeg m nesten starte med skrive littegrann om meg selv. Jeg er alts Sophie, Sophie Sllesvik. Jeg er ei glad og livlig jente fdt p hsten i 1993. Jeg ble fdt i Haugesund men har vokst opp litt overalt, dog mesteparten av livet har jeg bodd i Stavanger, Sverige og Skien. I hst bestemte jeg meg for flytte igjen, men denne gangen sammen med den mest fantastiske mannen i hele verden, til en helt ny plass. Jeg flyttet til Setesdalen, samboeren min er jo herfra og det er en nydelig plass. Jeg trives utrolig godt allerede! 

    Som du kanskje har forsttt hvis du har lest litt gjennom bloggen min s dreier bloggen seg om livet p veien. Jeg er nemlig ikke som alle andre jenter - jeg liker store kjrety. Det er en helt fantastisk flelse sitte bak rattet p en stor bil vite at det du frakter hjelper til med holde Norge igang. Uten lastebiler fr ikke butikkene matvarer i hyllene, diesel og bensin p bensinstasjonene, blomster i blomsterbutikkene eller biler i bilforretningene. Lastebiler trengs for holde Norge gende og det er helt fantastisk kunne si at jeg skal vre med p det. 



    Selv om jeg liker godt bli skitten p hendene, kler jeg meg mer enn gjerne opp i noe fint ty og kliner litt sparkel i trynet fr jeg forlater hjemmet. Etter at jeg gikk ned en hel del i vekt i 2014/2015 har jeg blitt mye mer selvsikker og trr kle meg i litt mer jentete ty. 

    Utdannelse har jeg ikke, men n fr jeg alts tatt frerkort klasse CE og fr oppfylt drmmen min, nemmelig bli lastebilsjfr. Leve p veien. Det skal bli helt fantastisk! 

     

    Oppdateres mer senere.

  • Publisert: 17.01.2017, 00:54
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • helt siden jeg var liten..

  • Publisert: 16.01.2017, 23:26
  • Kategori: Blogg
  • Helt siden jeg var ei lita jente har jeg vrt betatt av store biler, lastebiler. Jeg s p alle lastebilene med alle de kule lysene, jeg heiv armen opp i vret, med 90 graders vinkel p albuen hver gang jeg s en lastebil nrme seg for s dra den nedover, vise lastebilsjfren at jeg ville at han skulle tute. Jeg ble like glad hver gang jeg hrte brlet som kom ut av kompressorhornet p taket. Det var glede, rett og slett glede. Jeg visste at jeg mtte gjre det samme som de, kjre rundt i landet, se nye plasser, oppleve gleden ved kunne levere varer, kjre store flotte kjrety og ikke minst, tute p sm barn som s ivrig stod langs veien dro ned armen, med samme 90 graders vinkel som jeg hadde p min albue. Jeg gledet meg til den dagen skulle komme. 



    Dere kan jo selv tenke dere gleden jeg opplevde nr jeg i hst fikk kjre stor bil for frste gang. Endelig, endelig skulle det vre min tur til leve drmmen. Jeg husker enda hvor glad jeg var nr jeg satt bak rattet, nr jeg s scania-logoen foran meg p rattet og 'v8'-badgen mellom speedometeret og turtelleren. Helt magisk var det. Dere kan jo selv se p det frste bildet hvor glad jeg var. Nr vi hadde kjrt frste runden og tippet mtte jeg bare dokumentere det. Det var som om at hele verden l foran meg. Jeg begynte tenke p hvor fantastisk jeg kom til f det nr dette skulle bli hverdagen min, nr jeg skulle f lov til gjre dette hver eneste dag, resten av mitt liv. Enda heldigere flte jeg meg nr jeg fikk ren av kjre en Scania R580 med en redriver bak. Det var s utrolig gy. Det finnes ikke s veldig mange redriver-traller i Norge s det var jo kjempestas at jeg fikk lov til kjre det. 

    Helt siden August 2016 har jeg ftt velseskjre. Jeg har kjrt tippbil, jeg har kjrt matvarer ut til butikker, jeg har ftt parkere traller, koble av traller, vre med kjre sppel (ja, jeg har faktisk kjrt sppel), jeg har tmt lecakuler med walkingfloor-tralle og ikke minst har jeg ftt kjrt kjreskolebiler. Lappen er kun et steinkast unna og jeg gleder meg. Jeg gleder meg mer enn man kan glede seg til noe. Samtidig som jeg gleder meg, s gruer jeg meg. 



    Jeg gruer meg til vre ny. Jeg gruer meg til mtte rygge inntil ramper, mtte bedmme avstander p begge sider av trallen selv (for tro meg, det er ikke mye enkelt nr du har 20-30cm klaring p hver side av drene bak p tralla), lure trallen inn mellom to betongvegger i riktig rampe. Jeg gruer meg til komme inn p en plass som er overfylt av mannfolk som tenker 'ja, en jente ja' hver gang jeg kommer inn dra. Jeg vet jo at dette ofte ikke er realiteten, men tanken streifer meg hver gang. Jeg gruer meg til alle rare menneskene som sitter bak rattet og ikke hjelper lastebilsjfrene, jeg gruer meg til mtte tenke hundre ganger lenger frem enn hva jeg m i personbil, jeg gruer meg til mtte huske p alle varene som skal vre med. Gruer meg til frste dagen alene p jobb. Det kommer til bli en tff, krevende dag og noen tffe krevende uker etterp. Man skal jo tross alt kjre en lastebil p flere tonn, med last som skal komme hel frem, helt alene. Lille meg, som brenner s for dette skal klare det alene. Jeg vet jeg kommer til klare det, det har jeg sagt til meg selv og de jeg har rundt meg har sagt det til meg - men allikevel popper denne frykten frem i hodet mitt at alt kommer til g galt. At jeg kommer til surre det skikkelig til for meg selv. 



    Heldigvis gleder jeg meg mer enn jeg gruer meg. Jeg gleder meg til de fine plassene, de fine menneskene p terminaler, butikker og bedrifter. Gleder meg til all den fine naturen jeg kommer til oppleve, alle timene langs veien, mte hyggelige kollegaer, jeg gleder meg til komme hjem til samboeren etter en uke p veien. Jeg gleder meg til kunne ringe til moren min nr jeg fr vite at jeg skal en tur til Stavanger si at jeg er p vei og gjerne vil mte henne. Jeg gleder meg til samboeren skal vre med meg p tur, nr han selv har fri fra sin jobb. 

    Det kommer til bli fantastisk. 

  • Publisert: 16.01.2017, 23:26
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • even on a cold winter day, I smile

  • Publisert: 22.01.2014, 12:06
  • Kategori: Fotografi


  • Jeg var ute og tok bilder igr. Jeg kjpte ny jakke og jeg elsker den. 

  • Publisert: 22.01.2014, 12:06
  • Kategori: Fotografi
  • 6 kommentarer
  • like lightning

  • Publisert: 17.11.2013, 17:05
  • Kategori: Fotografi
  • Alts, det m vre lov skryte av egne bilder, og det vil jeg gjre med dette bildet. Jeg elsker det. Jeg tok det idag og jeg klarer ikke slutte se p det. Lyset, motivet, bakgrunnen, redigering og alt. Dette er det nye favorittbildet mitt. Helt klart!

     

  • Publisert: 17.11.2013, 17:05
  • Kategori: Fotografi
  • 2 kommentarer
  • happy birthday to me

  • Publisert: 11.11.2013, 13:50
  • Kategori: Fotografi
  • Ja, idag er alts dagen! Jeg har rundet 20 r, endelig! Vell, stakk innom for legge igjen et lite avtrykk idag, s blogges vi sikkert imorgen!

     

  • Publisert: 11.11.2013, 13:50
  • Kategori: Fotografi
  • 2 kommentarer
  • lenge siden sist

  • Publisert: 10.11.2013, 19:49
  • Kategori: Blogg

  • Vi har kjpt oss ny bil!

    Jeg har fotografert ganske mye i det siste!

    + jeg har ftt jobb, som taxisjfr!
    + 20rs-dagen min er imorgen, hurra for meg!
    + portretter har blitt min nye greie, n m jeg bare
    finne meg en modell!?
    + masse andre greier, som mest sannsynlig kommer
    frem p bloggen seinere!

  • Publisert: 10.11.2013, 19:49
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • i lyngen er det best

  • Publisert: 07.10.2013, 21:03
  • Kategori: Fotografi

  • fine meeka!

    samson har stortsett et smil om munnen, men han kan da lage grimaser ogs!

  • Publisert: 07.10.2013, 21:03
  • Kategori: Fotografi
  • 2 kommentarer
  • samson og meeka pt. I

  • Publisert: 06.10.2013, 19:13
  • Kategori: Fotografi
  • Idag ble jeg kontaktet av eieren til Meeka om jeg hadde lyst fotografere litt bilder av hunden hennes Meeka og Samson, hunden til venninnen hennes. Selvflgelig mtte jeg si ja! De har jo verdens fineste rase og verdens snilleste hunder! Vi reiste til Kulturstien p Skotfoss i sollyset og startet opp kameraet. Det ble en del bra bilder og de fleste kommer mest sannsynlig til legges ut etterhvert. Her fr dere noen av favorittene mine fra dagen!



    Meeka er jo bare superherlig! Eller hva?

    Samson vet hvordan man sitter bamse! Han vet ogs hvordan han kan sjarmere kvinnene rundt seg :)

  • Publisert: 06.10.2013, 19:13
  • Kategori: Fotografi
  • 5 kommentarer
  • hits